Tidslinje
1937
Oppveksten.
Roger Hansen ble født 10. februar 1937 og vokste opp i Norbygata på Grønland i Oslo.
Hans skolegang var preget av store utfordringer grunnet sine lese- og skrivevansker. På den tiden var det liten forståelse for slike vansker, og Roger opplevde ofte å bli mobbet av både lærere og medelever. Som et grusomt eksempel måtte han til tider sitte i hjørnet av klasserommet med en spiss hatt merket "DUM".
Dum var han ikke! Det skulle vise seg at han var svært begavet innenfor praktiske fag og mekanikk. Noe som skulle komme gått med i årene etter endt skolegang. Han var og full av nyserrighet. Som et eksempel fikk han et leketrekkspill til jul i ung alder. Innen kvelden var omme, hadde han demontert trekkspillet, for han måtte finne ut hvor lyden kom fra.
Lite midler hjemmefra og generelt i livet, ført til en innstilling som vokste frem i han; om noe skulle gjøres måtte han gjøre det selv!
1953
Dælenenga.
Han hadde lenge gått og drømt seg bort om en gang å få lov til å kjøre som speedwaykjørerne på Dælenenga.
Og nå, med litt penger i lomma fra konfirmasjonen, skulle det snart bli hans tur!
Den første motorsykkelen.
16år gamle reiste han sammen med mamma på toget til Drammen. Der skulle de til Christian Opsahl’s Bilforretning for å kjøpe en 1953-modell Tempo Villiers 98ccm med 8Hk.
Motorsykkelen ble kjøpt for konfirmasjonspengene og resten på avbetaling.
Mamma ble satt på toget hjem og Roger kjørte sykkelen til Oslo.
Hjemme i bakgård i Nordbygata 44 ble etter hvert sykkelen bygd om fra en gatesykkel til en sykkel som kunne brukes i speedwayløp.
Som rørlegger på en rørleggerjobb hos bilverkstedet Kolberg og Caspari i Gøteborggata møtte han bilmekaniker Krossby. Det viste seg at han og holdt på med å bygge om en tilsvarene motorsykkel til speedwaykjøring, og sånn fikk han tilgang til et verksted som kunne brukes til jobben, og hjelp om han sto fast.
Sykkelen ble bygd om med modifikasjoner som:
- Fjernet baksete.
- Mindre sete ble montert.
- Bakskjermen ble kuttet.
- Fothviler på venstre side ble fjernet.
- Fothviler på høyre side ble bygd om, så den lignet på fothviler til en speedwaysykkel.
Etter hvert som sykkelen ble mer og mer bygd om, ble mamma sintere og sintere. Den var jo tros alt kjøpt på avbetaling.
Det ble kun 2 løp med den sykkelen før den ble satt tilbake igjen til gatestandard, og solgte.
1954
Speedwaysykkelen.
Han kjøpte sin første ordentlige speedwaysykkel av Tore Meiner, også den på avbetaling. En Japp 500ccm med 48Hk.
Det skulle bli litt av et sjokk å komme fra en Tempo Villers på 98ccm og 8Hk til en Japp 500ccm med 48Hk.
Boden hjemme i kjelleren i Norbygata ble bygd om til verksted. Vinduet mot gata ble tettet igjen, og det ble lagd en egen bukk som speedwaysykkelen kunne stå på når den skulle skrues på.
Den første treningen.
Han var kun 17år og kunne ikke delta i løp. Så året måtte brukes til trening.
Første prøvekjøring skulle skje på Jessheim travbane.
Det skulle vise seg at turen opp til banen skulle bli mer slitsom enn selve treningen.
Etter å ha fått speedwaysykkelen opp fra boden i kjelleren, så var det å hente frem det som skulle være med.
- 20 liter metanol på en Jerrykanne
- Verktøyet han trengte i en ryggsekk.
- Skinndress.
- Skinnstøvler.
Når speedwaysykkelen og ryggsekken var lastet opp med alt som skulle være med, var det bare å trille ned til Østbanehallen. Der ble speedwaysykkelen og alt utstyret lastet om bord i en av lastevognene i toget.
Fremme på Jessheim stasjon ble alt lastet av. Tingene ble igjen lastet opp på speedwaysykkelen og med ryggsekken tilbake på ryggen begynte han å trille sykkelen opp mot Jessheim travbane.
Etter noen kilometer i slak oppoverbakke kom han til Nordby stasjon, der han egentlig skulle ha gått av! Heldigvis var det ikke langt igjen til travbanen.
Fremme på travbanen møtte han andre speedwayførere. Han husker fortsatt den dag i dag lyden av speedwaysykkelen når den ble dyttet i gang med hjelp fra de andre som var til stede. 500ccm og strake rør rett ut av motoren gjorde sitt til at det brummet godt.
20 liter metanol ble brukt opp, og da Leif «Basse» Hveem, kom bort å sa han var imponert over kjøringen til debutanten, ja da ble han skikkelig stolt og virkelig bitt av motorsportbasillen.
Senere det samme året begynte han å hjelpe til på speedwayverkstedet til Basse, i St. Halvars gate 35.
Der begynte han med å vaske speedwaysykler, og pusse skinndresser og støvler.
Ønske om å kjøre skulle vise seg større enn betalingsevnen. Så det ble dessverre ikke så mye kjøring i 1954. Han klarte rett og slett ikke å betale avdragene på speedwaysykkelen. Så den måtte leveres tilbake.
1955
Året han fyller 18.
Han fikk etter vært spart opp litt penger og ønsket å prøve igjen. Denne gangen hjalp Basse ham med å finne en ny speedwaysykkel.
Året ble for det meste brukt til å trene. Han trente og kjørte det han hadde råd til, og drømt seg bort om en dag å få være med å kjøre løp.
Oppkjøring.
Dette var året han fikk førerkort.
Oppkjøring ble gjort i en lånt lastebil fra grønnsakshandleren i Mosfeltsgate i Oslo. Grønnsakshandleren var behjelpelig med å kjøre bilen opp til trafikkstasjonen.
Når representanten fra biltilsynet så bilen han skulle kjøre opp i. Sa han; Du må ha kjørt mye ulovlig bil Roger.
Oppkjøring gikk ut på å kjøre representanten fra biltilsynet ned til et renseri så han fikk gjort unna et privat ærend og tilbake igjen til traffikstasjonen.
1956
Militæret
Dette var året han måtte i militæret. Året på Jørstadmoen ble brukt godt i forhold til speedway. Han var heldig og ble kjent med tre befal som og kjørte.
Befal Fred Roger Steen, Odd Johansen, og Hemster var alle ivrige speedway kjørere. Og gutta ble enig om å sette i stand grusbanen som lå rett utenfor leiren.
På dagtid jobbet de med å klargjøre banen, og militære kjøretøy ble lånt når de skulle kjøre slodd. Kveldene ble brukt til å trene eller til å kjøre oppvisning for de andre i leiren.
Det ble vanskelig for Roger å ikke få kjørt løp, så han reiste innimellom på løp uten gyldig perm. Noen ganger ble han hentet av militærpolitiet, andre ganger ble han tatt når han kom tilbake til leiren. Det endte alltid med noen døgn i kakebua.
Bjerke travbane
Roger hadde reist fra leiren uten gyldig perm, og hadde akkurat kommet frem til banen med speedwaysykkelen da militærpolitet dukket opp. De kom for å hente ham. Basse prøvde seg og gikk bort til de å spurt om de ikke kunne vente til stevne var ferdig. Det kunne de ikke.
Roger ble tatt med tilbake i leiren og fikk 7 døgn i kakebua. På døra til rommet der han ble plassert skrev de "Skal ikke ut i tjeneste". Noe Roger gjorde om til "Skal ut i tjeneste". Så de 7 døgnene i kakebua ble ganske fine likevel. Han var ute hele dagen og hjalp til på speedwaybanen, og i kakebua kun på kvelden og natta.
Biri travbane
Jorunn, som Roger hadde truffet litt tidligere dette året hadde reist opp fra Oslo for å møte han på stevne på Biri. Og Roger hadde ordnet med hotellrom i Gjøvik der de skulle bo.
Problemet var at løpet ble avlyst på grunn av regnvær, så Roger fikk ikke startpengene han hadde regnet med. Og nå hadde han ikke penger til å betale for hotellrommet.
Løpet ble heldigvis bare utsatt en uke, så Roger gikk til hotellsjefen å spurte om han kunne komme tilbake helgen etter å gjøre opp for seg. Og det fikk han lov til.
Dælenenga
Det ble og noen løp på Dælenenga i løpet av tiden i militæret.
1956 ble et viktig år for Roger.
Ikke bare møtte han Jorunn, sin kommende kone. Det ble og et år hvor mye av grunnlaget for den videre speedway karrieren ble lagt. Alle timene med kjøring og trening i militæret skulle begynne å bære frukter allerede året etter.
1957
Trensingsleier hos Kaparna i Gøteborg.
I påsken inviterte Åge Hansen med seg to lovende norske talenter, Roger Hansen og Sverre Harrfeldt på treningsleirer hos Kaparna speedwayklubb i Gøteborg. Følge dro nedover sammen med ektefeller/kjærester.
Dette var året hvor Roger skulle ta opp kampen med de beste speedwaykjørene i landet.
Bjerke travbane.
Da Nordisk mesterskap i Langbane, som og var semifinalen i EM, gikk av stabelen på Bjerke travbane, fikk også de nasjonale speedwayklassene kjøre. Roger gjorde det bra og vant heatet sitt overlegent, og ble nummer 2 i finalen etter Nils K. Paulsen.
Tønsberg stadion.
NM gikk av stabelen på Tønsberg stadion. Det ble en tett fight om 4. plassen, den siste kvalifiseringsplassen til Nordisk Mesterskap året etter. Arne Kristiansen, Egil Bratvold, og Roger endte alle på 10 poeng, og Roger ble dømt foran med bedre rundetid.
Det var da klart at Aage Hansen, Reidar Kristoffersen, Roger Steen, og Roger Hansen var de som skulle representere Norge i Nordisk Mesterskap i speedway i 1958.
Langbanesyklene til Basse Hveem.
Da Basse trappet ned i 1957 solgte han unna speedwaysyklene sine, alle utenom en. Og en av langbanesyklene kjøpte Roger.
Spesialtilpasset bilstativ fulgte med, sammen med en spesialkalesje som man trakk over sykkelen når den hang på stativet bak bilen.
Her ser dere sykkelen henge bak på faren sin Hudson.
Sykkelen er bygd av Kjell Samsing. Kjell bygde 2 sykler i 1954, 1 til en Japp-motor og en til Norton-motor, begge med Drott girkasse, og rammer i farge Rotax18(Blå).
Norton sykkelen bygde han fordi han hadde fått Norton motoren av hovedforhandleren i Norge for å forske på om Norton kunne bli en konkurrent til Japp på Langbane.
På bildet ser dere Kjell Samsing når han bygger sykkelen Roger kjøpte. På bildet står det i en Norton-motor.
Det som kjennetegner sykkelen som Roger kjøpte er den lange sadelen. Roger kjøpte sykkelen uten motor og satt selv i en Japp-motor.
Syklene som Kjell bydge var helt unike!
Navene og niplene til eikene ble laget i duraluminium på flyverkstedet på Fornebu.
Eikene ble kortet ned for å spare vekt og ble derfor satt inn med mindre overlapp enn vanlig.
Forhjulet trillet så lett at en gang Roger satte fart på forhjulet før han gikk og spiste middag, så sto det fortsatt og snurret når han kom tilbake!
Roger oppdaget også spesialtilpasninger i girkassen når han åpnet den første gangen.
Drevene var bearbeidet og hadde ikke lenger firkantede tapper. De var lagd koniske, og på den måten ble det mindre olje som ble dratt med rundt.
Åssiden travbane.
Debuten med langbanesykkelen kom på Åssiden travbane i Drammen. Der Norgesmesterskapet ble arrangert.
Basse Hveem som tidligere dette året var blitt både Nordiskmester og Europamester på langbane, tok også med seg Norgesmestertittelen.
Han ble hard presset i finalen og måtte slå banerekorden satt tidligere på dagen av Egil Bratland for å vinne. Egil Bratland tangerte sin tidligere banerekord, men det hold ikke til seier. Han ble nummer 2, kun 3 tideler bak Basse i mål. Erling Simonsen ble nummer 3, og Roger fikk en sterk 5. plass i sin debut.
1958
58 sesongen skulle vise seg og bli en av hans beste.
Årets første løp.
Årets første speedwayløpet gikk av stabelen på Dælenenga motorstadion i Oslo. Der ble det en 2. plass på Roger i heat 12. Av de 12 heat vinnerne var det bare de med de 4 beste tidene som gikk til finalen. Aage Hansen vant kun 1 tidel foran Nils Kr. Paulsen.
Åssiden travbane.
På Åssiden travbane i Drammen var det nok en gang klart for langbaneløp. Der ble det en sterk 4. plass til Roger, kun 1 tidel bak Rolf Westberg. Basse Hveem vant foran Erling Simonsen.
Stygg ulykke på travbanen i Trondheim.
Neste løp i langbane gikk avstabelen på Trondheim travbane. Roger gjorde det bar og tok seg til finalen.
På den første runden i finalen hang gassen seg opp på sykkelen til Roger inn i andre sving. Han prøvde å redde situasjonen ved å legge sykkelen ned. Han hadde da en hastighet på rundt 140 km/t, det åpne svinghjulet tok nedi bakken i det han la ned sykklen. Han ble kastet av sykkelen og gikk med ryggen rett inn i gjerde, og rett etter at han hadde landet der kom sykkelen i full fart og traff ham. Heldigvis var det låret som fikk den verste smellen.
Det var en såpass alvorlig ulykke at Basse sa til Jorunn, hans kone, at hun ikke burde gå bort før det hadde vært noen å sett hvordan det sto til med han.
Heldigvis gikk det bra. Ingen alvorlig skader, kun muskulære skader i låret.
Da de skulle hente startpengene sine, mente arrangøren at han måtte betale erstatning for det ødelagt gjerde, hvorpå Basse se i fra at det kunne de bare glemme, de skulle heller være glade for at gutten levede.
Solvalla travbane og Nordisk Mesterskap og semifinal i EM i Langbane.
I mai gikk turen til Solvalla i Stockholm hvor Nordiske Mesterskap og semifinale i EM i Langbane gikk av stabelen.
På Solvalla startet det vanskelig for både Roger og Basse og ingen av de kvalifiserte seg direkte til finalen. Begge måtte igjennom ekstra kvalifiseringsheat. Heldigvis ble de trukket i hvert sitt heat så de slapp å møte hverandre. For det var bare vinnerne av hvert heat som gikk videre til finalen.
Basse vant sitt heat og Roger vant sitt, og med det var begge klare for finalen i Nordisk Mesterskap og kvalifisert til EM finalen i Mühldorf.
Basse vant finalen, og ble med det Nordisk mester. I finalen ble han hardt presset av Sven Fahlen som til slutt bare var 1 tidel bak i mål. Roger ble nummer 7 foran Tage Nyholm, som senere kjøpte langbanesykkelen hans.
Dette skulle å vise seg og bli Basse Hveem sitt siste speedway løp. Etter stevnet tok han mikrofonen og takket de 8650 tilskuerne som hadde møt opp og sa følgende: Det var nok min siste kjøring på Solvalla. Jeg har gjort mitt som aktiv motorsyklist nå, og vil gjøre alvor av tanken om å legge opp mens leken er god.
Basse reiste aldri til EM finalen i Mühldorf.
Resultater: World Longtrack 1958 – Semi Final One
Grevby Motorstadion – Nordisk kvalifisering i Speedway.
Allerede helgen etter Solvalla var det klart for Nordisk kvalifisering i Speedway på Grevby banen i Mariestad. Her måtte man bli blant de 8 beste for å kvalifisere seg til den Nordiske finalen senere på året.
Det ble en hel svart helg for Roger som ente helt nede på 15. plass med kun 1 poeng.
Sverre Harrfeldt som var den andre nordmannen på plass klarte heller ikke å kvalifiserer seg.
Resultater: Speedway Historie 1958Mühldorf Motorstadion - Europa Mesterskap i Langbane.
Da var det klart for EM i Mühldorf i Tyskland. Til start fra Norge stilte Erling Simonsen og Roger.
Roger kjørte nedover sammen med sin far i hans Hudson, denne gangen med sykkelen inne i bilen.
Roger i depotet sammen med sin far.
Roger nummer 17.
Dette ble ikke den helgen Roger hadde håpet på. Under et av heatene skar Roger motoren og det ble til slutt bare en 15. plass med kun 6 poeng.
Litt bedre gikk det for Erling som ble nummer 9 med 12 poeng. Vant gjorde Josef Hofmaister.
Resultater: World Longtrack 1958 – FinalBasse’s hemmelig ingrediens.
Det var flere som slet med å få motorene til å holde i speedway. På dette tidspunktet så viste de aller fleste at Basse kjøre med en blanding av metanol og nitro. Det ingen viste var hva som var den 3 ingrediensen.
Basse hadde lovet Egil Brattvoll oppskriften, og det var kun han som fikk den fikk.
Selv Roger som hadde jobbet tett på Basse og til og med kjøpt den ene langbane sykkelen hans fikk aldri vite hva den 3 ingridiensen mens han selv var aktiv.
Basse’s hemmelige 3 ingrediens var parafin. Noe som ble brukt for å få den ekstra smøringen man trengte for å ikke skjære motorene.
Et kjent syn i depoet rundt syklene til Basse var at metanolen ble tappet av tanken så fort han var ferdig med å kjøre, og så sto en av hjelperne hans og ristet Jerrykanen helt frem til han skulle ut og kjøre igjen.
Bjerke Travbane
Da var det duket for bykamp mellom Oslo og Stockholm. Stevnet ble arrangert på Dælenenga i Oslo.
Roger kjørte ikke i bykampen, men stilte i klassen Second-half. Her var det og satt opp en gev premie. RG statueten.
Roger var overlegen i både heatene og i finalen. Og med rundetidene han kjørte, hadde han vært med helt i toppen i heatene i bykampen.
Åssiden travbane.
I september gikk turen til Åssiden travbane i Drammen. Der var det et kombinert motorstevne med både biler og motorsykler.
I Langbane ble det en sterk 3. plass til Roger, etter Egil Bratvold som tok seieren, og med forrige helgs Norgesmester Erling Simonsen på 2. plassen.
Aur motorcrossbane på Trandum.
En dag fikk Roger forespørsel fra importøren av Tempo motorsykler om han kunne være interesert å stille opp i et motorcrossløp. Roger var ikke vond å be, så i november stilte han opp i sitt første motorcrossløp på Aur banen på Trandum. Og der ble det en knallsterk 5. plass i debut løpet.
1959
Solvalla travbane og Nordisk Mesterskap og semifinal i EM i Langbane.
Nordisk Mesterskap og semifinale i EM i langbane kjøres igjen på Solvalla.
Denne gangen går det ikke hele veien for Roger, som ikke kommer seg til finalen.
Resultater: World Longtrack 1959 – Semi Final OneSelskov i Danmark – Nordisk kvalifisering i Speedway
Heller ikke her går det Rogers vei. Og det blir bare en 15 plass med 2 poeng.
Resultater: Speedway Historie 1959Geiteryggen speedwaybane - Norsk Mesterskap i Speedway.
NM i speedway kjøres i år på Geiteryggen speedwaybane i Skien.
Dette skulle ikke bli året til Roger. Igjen blir det litt stang ut og bare en 10. plass.
Aage Hansen vinner 1 poeng foran Rolf Westberg.
1960
Hva nå?
Speedway karrieren ender her og syklene selges.
Langbanesykkelen komplett uten motor ble solgt til Tag Nyholm i Sverige
1961
Gokart.
Karrieren til Roger går videre fra Speedway til Gokart.
Den første Gokarten var en ferdig bygd gokart med Tempo Villers 125ccm motor.
Bugårdsdammen isbane.
På isbanen i Buegårsdammen i Sandefjord blir det en overaskende seier til debutant Roger.
Hamar isbane.
På isbanen i Hamar fortsatte Roger suksessen med en sterk heat seier. Dessverre så ble det brutt løp i finalen.
Litt bedre skulle det gå i Hamarløpet, et løp som er dobbelt så langt som finalen tidligere på dagen, og med gokarter i fra alle klasser til start. Her ble det en 5. plass, så da ble det alikevel en fin helg på Hamar.
Gulskogen isbane.
Igjen et sterkt løp av Roger. Dessverre ble han påkjørt i finalen som han ledet på det tidspunktet.
1962
Det internasjonalet gjenombruddet i gokart.
Nå skulle Gokart karrieren skyte fart. Den første gokarten blir solgt, og en ny gokart blir bygget på verkstedet til Odd Hestmann. Ramma sveiser Roger sammen selv, og motoren som kjøpes inn er en Bultaco 200 ccm.
Dælenenga.
På Dælenenga skulle gokartene kjøre i samme stevne som speedwaysyklene.
Roger gjorde det bra og vant klasse D, og i langløpet der alle gokartklassen kjører sammen i et løp på 20 runder, ble han nummer 2.
Kulmoen gokartbane.
Dette var det første løpet i RCC Romerikspokalen av 1962. En vandrepokal som skulle bli utdelt til den med flest seiere etter 3 sesonger.
I klasse D vant Erik von Trepka foran Roger.
Hamar isbane.
Isbanen på Hamar tok imot den svenske eliten til Hamarløpet. I finalen i D klassen ble det bare en 5. plass på Roger. I Hamarløpet derimot gikk det bedre. Her samles alle klassene og kjører et lengre løp. Og Roger slo til med en strålende seier.
Reporteren mente det var en noe overraskende og enkel seier da mange av de beste måtte bryte. Noe som er litt vanskelig å skjønne da Roger gjør det bra hele dette året.
Årjeng motorbane.
På Årjeng motorbane stilte Trond Skjea og Roger til start som de eneste nordmennene. Trond hadde fått låne gokarten til Odd Hestmann.
Det ble en strålende dobbelt seier til Roger og Trond.
Ringbanen på Gardermoen.
På Ringbanen på Gardermoen tok Norge imot den svenske eliten til et internasjonalt gokartløp. Dette var og det andre løpet i RCC Romerikspokalen denne sesongen. Og hvis jeg ikke tar feil så var dette et av de første løpene som ble kjørt på asfalt.
Roger gjorde det veldig bra og vant D klassen.
I Gardermoløpet der alle klassene kjører sammen, ble det en tett kamp mellom Roger og Jan Folke Rud som hadde vunnet B klassen tidligere på dagen.
Ut på siste runden ligger Roger 2 rett bak Jan, og med kun 2 svinger igjen til mål klarer han å komme seg forbi og opp i ledelsen. Og det blir nok en strålende seier til Roger.
Fra NRKs arkiver:Filmavisen 8. november 1962 (NRK)
Her et utdrag fra Filmavisen på Youtube.
1963
Gokart karrieren fortsetter, og Roger er med i toppen av gokartsporten i Norden.
Kongsvinger travbane.
Løpet på Travbanen i Kongsvinger endte på verst tenkelig. På grunn av uregelmessigheter fra starteren og arrangøren protesterte Roger, i nå kjent Martin Schanke stil. Roger tok starten og stilt gokarten sin på tvers inn i første sving, og sperret dermed banen for de andre i felte.
Dette førte til at han ble utstengt fra landskampen på Laxå banene i Sverige 12. mai.
RCC Romerikepokalen.
Roger tar nok en ny sterk seier og får navnet sitt gravert inn i vandrepokalen for andre gang.
Laxåbanen og møte med Ronnie Peterson.
8. september var det klart for et nytt løp på Laxåbanen i Sverige, og dette skulle bli en spesiell helg for Roger. Det var denne helgen han møtte Ronnie Peterson for første gang. De to kom i prat og Ronnie spurte Roger om det var første gangen han var i Laxå. Og det stemte jo. Så Ronnie foreslo at han kunne kjøre foran Roger og vise han sporene det lønte seg å kjøre på banen.
Etter 2 runder rakk Ronnie opp hånden og takket for seg. Det gikk ikke mer en et par svinger før Ronnie var ute av syne. Han var utrolig rask på sin egen hjemmebanen.
Roger kvalifiserte som nummer ar 8, men måtte dessverre bryte begge løpene.
Ronnie var helt overlegen og kvalifisert som nummer 1 med en margin på 1 sekund ned til nummer 2, og vant begge løpene overlegent. Han tok igjen alle med 1 runde, unntatt 2. plassen.
1964
RCC Romerikspokalen.
Dette ble hans siste sesong i gokart og han kronet gokart æraen med å vinne et nytt løp i RCC Romerikspokalen og fikk gravert inn navnet sitt for tredje gang. Noe som var nok for å vinne den til odel og eie.
1965
Rally.
Som en byttehandel med importøren av Opel så skulle han få en god pris på en Opel Rally Kadett hvis han deltok i 4 billøp med den.
Isbaneløp i Sarpsborg.
Første løpet med Rally Kadetten ble et isbaneløp på Glengshølen i Sarpsborg. Jorunn og Roger hadde allerede planlagt å reise til Sverige for å handle, så Roger bestemte seg for å stikke innom og kjøre et løpet på vei nedover.
Det skulle bli en tøff start for Rally Kadetten. I finalen ble han påkjørt og bilen fikk seg en real bulk i døra. Han endt opp sist i finalen.
Så med en real bulk i døra gikk turen videre til Sverige på handletur.
Finnskog Vinter.
Nå skulle det kjøres rally! Uten erfaring og uten kartleser meldte han seg på i Finnskog Vinter.
Kartleser ble funnet og rallyet begynt bra. Han hang bra med oppe i tetsjikte i klasse B.
Så skjedde det som ikke skal skje, midt inne på en av fartsprøvene møtte de en A-Ford som hadde forvillet seg inn på prøven. Med en god porsjon flaks og en god porsjon dyktighet klarte de akkurat å passer han, med rallybilen halvveis ut i snøfonna.
Resten av fartsetappene gikk bra og han endte til slutt på finfin 3. plass i B klassen i sitt første rally.
Resultater: Finnskog Vinter1966
Formel Vee.
Formel Vee var en ganske ny klasse i Europa, som kom hit i 1965.
Så i 1966 var det kun 1 formelbil i Norge, en Formel Vee som var tatt inn av Harald A. Møller, som ingen hadde kjørt ennå.
Roger jobbet den gangen hos Harald A. Møller som selger, og på verkstedet jobbet Stener Svartrud. Gutta kjente litt til hverandre siden Roger hadde kjørt speedway og et par løp i motocross, og Stener hadde og kjørt speedway og motocross.
Og på dette tidspunktet hadde Roger akkurat flyttet til Fetsund, og Stener bodde i Lillestrøm. Så vennskapet begynt med at de kjente litt til hverandre fra før, og etter hvert fikk Stener Roger til å begynne i Lillestrøm hockey.
Gutta hang mer og mer sammen og en dag fikk Stener høre at Roger kunne sveise. Da spurte han om de ikke skulle bygge hver sin Formel Vee. Roger var ikke vond og be. Tegninger på et Beach chassis ble bestilt fra et firma i Sverige.
Når tegningen hadde ankommet var det bare å måle opp hvor mange meter firkantrør man trengte, og så gikk turen til Columbia Sykkeldepo i Yongsgata i Oslo, i lastebilen til far. Der ble det kjøpte inn nok firkantrør til å bygge 2 Formel Vee chassis.
Sveiseapparat hadde han, måtte bare innom på Kjeller og hente en flaske gass og en flaske surstoff.
Stikkebenk med 2 skrustikker fikk han låne av en kammerat av faren sin.
Så var det neste problem som måtte løses. Hvor skulle de stå å bygge chassisene?
Hmm… Roger som akkurat hadde bygd seg hus i Fetsund tenkte at kjelleren står jo fortsatt tom, men det vil bli vanskelig å få ned alt av rør via kjellertrappa i stua, og ikke minst få ut chassisene igjen når de var ferdig.
Så da slo han ned veggen mellom garasjen og resten av kjelleren så det skulle bli mulig å få inn stikkebenken og firkant rørene, og få ut igjen chassisene når de var ferdig bygd. Og kjelleren i huset i Fetsund ble til en racerbilfrabrikk i en periode.
Alle han snakket med sa at det ikke kom til å gå å bygge chassisene uten en jigg. Noe han skulle motbevises.
All fritid ble nå brukt til å kappe stål, file stål, og slaglodde chassisene. Slaglodd F16 ble brukt i sveisingen. En sveisetråd som skulle tåle 88nm per kvadrat millimeter. Og litt som i filmen Flåklypa, som kom noen år senere, så gikk timene, dagen, og ukene, og chassisene lignet mer og mer på tegningen.
Så en dag begynt Roger å føle seg dårlig, han tenkte at han måtte ha fått en type influensa. Det verket i muskler og ledd. Nei da, han hadde ikke fått influensa. Dette var kroppens reaksjonen på at han hadde stått å slagloddesveiset i et rom uten godt nok avtrekk. Han var rett og slett blitt loddeforgiftet.
Roger kom seg til hektene og chassisene ble til slutt ferdig, nå måtte bare alle festene til alle folkevogndelene lages, og slagloddes til ramma.
Det ene chassis ble så overlevert til Stener som gjorde ferdig sin egen bil.
Folkevogndelene ble levert av teknisk avdeling hos Harald A. Møller, og karosseri delene ble bestilt fra Sverige. Karosseriet trengte fester, og disse spesial festene med snapon skruer ble kjøpt hos Flyindustri på Fornebu, og måtte tilpasses og slagloddes til ramma.
Ikke fantes det noen standard eksosanlegg heller, så dette måtte og lages. Ett stålrør per sylinder ble fylt med sand og varmet opp og bøyd til rundt chassis. På hver ende ble det sveiset på endestykker som skulle passe på topplokket, og til slutt ett strakt rør rett bakover per cylinder.
Første løpet.
Bilen var endelig ferdig, og Roger hadde allerede meldt seg på til et løp på Roskilde 12. juni. Bilen måtte bare godkjennes først.
Kontrollør Geir Furnes kom til Fetsund for å godkjenne bilen. Og bilen ble godkjent. Geir spurte etterpå om han kunne få sitte i bilen, og det fikk han. Da oppdaget de at bilen hadde 4 gir bakover og 1 gir forover.
Gode råd var dyre. Hva kunne være feil? Han hadde jo allerede meldt seg på et løp i Danmark. Hva skulle han gjøre nå?
Uvitende om en enkel løsning på problemet, så ble løsningen og låne Formel Vee’n som sto hos Harald A. Møller. Stener hadde allerede lånt denne i et løp på Jyllandsringen 15 mai. Problemet her var at Harald A. Møller ikke ønsket at motoren skulle brukes. Så som Stenere måtte og Roger skru ut motoren som satt i bilen han skulle låne, ta med det rullende chassis til Fetsund. Skru ut motoren av bilen han hadde bygd, for så å montere den i det rullende chassis han hadde fått lånt.
Bilen ble til slutt klar. Den ble så lastet opp på en henger, også den bygd av Roger, og hele familien ble med til Roskilde der første løpet skulle kjøres.
Etter en overraskende god tid på treningen startet Roger løpet i 4 startspor.
Sensasjonelt ledet Roger løpet i Roskilde da vaierklemmen til gassvaieren løsnet og han mistet all motorkraft og trillet inn i depoet når det kun var 1 runde igjen til mål.
Hjemme igjen var det på han igjen. Motoren måtte nå ut av chassis som var lånt av Harald A. Møller, og inn igjen i den selvbygde bilen. Chassis ble levert tilbake til gutta på verkstedet, og de var snille og tok på seg jobben med å montere inn originalmotoren igjen.
I ettertid så er det lett å se hva han burde ha gjort for å rett opp feilen med girkassen. Han kunne bare ha snudd kronhjulet/kardangen og jobben hadde kanskje tatt 2 timer, men det var kunskap han ikke hadde da.
Prøvekjøring av egenbygd bil.
Etter at kronhjulet/kardangen var snudd, var det klart for første prøvetur på Ringbanen på Gardermoen.
Prøveturen gikk bra både for Roger og Stener, som hadde fått prøvekjørt sin bil på Kjeller Flyplass.
Nå skulle de egenbygde bilene testes i løp. Hvor skulle de reise?
Ikke vet jeg, men kanskje gikk dialogen sånn som dette:
Roger, vi skulle ikke sett om det går et litt større løp i Europa et sted? Stener, se her, Nurburgring Grand Prix, der er det mulig melde seg på i Formel Vee. Vi drar ditt!
På vei til Nurburgring.
Etter å ha lastet opp den ene formelbilen på lasteplanet på en folkevogn pickup, og den andre formelbilen på en henger bak. Satt de nesa nedover mot Nurburgring.
Turen gikk igjennom Sverige, ned til Danmark, og videre inn i Tyskland.
Da de begynt å nærme seg banen, kom det en Ford GT40 å passerte de i en voldsom fart, og med strake rør rett ut av en V8 på full gass, så skvatt de så fælt at de skrek til hverandre at de måtte ha forvillet seg inn på banen. Kanskje ikke så rart at de trodde det når hovedveien gikk rett ved siden av langsiden på Nurburgring!
Nurburgring Grand Prix.
Den heftigste racerbilbanen i verden!
Da var gutta på plass og klare for Nurburgring Grand Prix. Dette løpet var ikke bare for Formel Vee, dette var og VM runde i Formel 1, i tillegg til at Sportsvognklassen med bilene som kjører på LeMans og skulle kjøre her.
Så nå gikk gutte rundt i depoet sammen med de store stjernene på den tiden. På vidoen lenger ned ser dere Formel 1 biler og Formel 1 førere som Dan Gurney, Phil Hill, Lorenzo Bandini, Jack Brabham, med fler.
Under tekniskkontroll ble ingen av de nybygde bilene godkjent. Det viste seg at de hadde brukt felger med feil innpress. Begge bilene var derfor 2 cm for smale. Heldigvis fikk de tak i spacere til felgene, og bilene ble til slutt godkjente.
Det var kun de som stilte til start i egenbygde biler!
Treningen var utfordrerne. Nurburgring med sine 178 svinger er ikke bare bare å lære seg over noen få treningsrunder. Til sammenligning hadde Günther Huber som vant Formel Vee, vært og kjørt på banen hver dag de siste ukene med sin privatbil, en Porsche SC.
Roger hadde lært seg de første 14 svingene, da det var tid for kvalifisering.
Det var 95 påmeldte til løpet,hvor 70 fikk kjøre en kvalifisering på 3 runder der de 50 beste fikk starte i løpene.
Her skulle det å vise seg at Roger var uheldig nok en gang, eller kanskje mer klønete denne gangen.
Hjemme hadde han sett litt på gassvaieren og klok av skade for hva som akkurat hadde skjedd i Danmark, forsterket han feste til vaieren bak med en ekstra vaierklemme. Han syns også den virket noe tynn. Så den delen av vaieren som var utenfor hylsa forsterket han og. Der skjøtet han inn en tjukkere vaier og festet de sammen med 2 vaierklemmer.
På kvalifiseringen skulle akkurat dette spille en rolle. Noe skjedde med gassvaieren underveis, så ut på den andre runden hadde ikke Roger lenger full gass. Og med en 52 plass på kvalifiseringen ble det ingen løp på Roger. Kun de 50 beste gikk videre!
Roger og Stener gikk til løpsledelsen og forklarte hva som hadde skjedd og spurte om han kunne få disp til å starte, men det var ikke mulig.
En morsom opplevelse under treningen var da han lå bak 2 biler og ser de går inn i den siste sving før langsiden. Og han tenker, de skal jeg forsøke å slipstreame. Når han kommer rundt svingen, er de begge borte. Så ser han i sidesynet at begge har dratt av og gått rett igjennom hekken ved siden av banen.
Roskilde.
Roger meldte seg på og reiste nedover, men av en eller annen grunn kom han ikke til start.
Roskilde.
Nå var hele familen med inkludert hans mor og far.
Løpet gikk bra og både Stener og Roger hevder seg i toppen av feltet.
Jyllandsringen.
Stener har litt forskjellig problemer denne helgen og kommer ikke til mål eller til start i heaten 1, 2, og 3, men tar en fin 5. plass i heat 4. På grunn av problemene blir han ikke klasifisert i resultatlisten.
Det går bedre for Roger, men han henger ikke helt med i tetsjikte denne helgen, og blir til slutt nummer 9.
Resultatliste:Jyllandsringen 02. oktober
Roskilde.
Første sesong i Formel Vee er gjennomført.
Etter sesongen solgte Roger sin egenbygde bil til Arvid Jarnfeldt.
1967
Formel Vee og RPB.
Roger reiser til Stockholm og møter mennene bak firma Racing Plast Burträsk som bygger og selger RPB bilene.
Han får agenturet på bilene i Norge og skaffer seg samtidig en god deal på sin neste bil.
Åpningsløp på Roskilde.
Debut løpet for den ny RPB Formel Vee bilen går i Roskilde.
Det var 6 nye RPB biler til start, og alle gjør det bra i løpet. Roger ligger på 2. plass da det kun er noen få svinger igjen til mål. Så ryker det fremmere motorfeste på Rogers RPB. I de siste svingene før mål må han holde motoren på plass i aluminiums trakten til forgasseren, mens han tar seg over mål som nummer 4.
KNA’s Vårlåp.
Med ny kartleser på plass var Roger klar for et nytt rally. Dessverre så ble dette en stor skuffelse og de endte på en 12. plass i klasse B.
Dette ble også hans siste rally.
Roskilde.
Det ble mange turer til Roskilde dette året og gutta hadde nå etablert seg i toppen av Formel Vee i Norden.
Keimola.
Både Roger og Arvid Jarnfledt var påmeldte, men reiste aldri til Finland.
Falkenberg.
Da skulle den nye banen i Falkenberg invies og det var et stort startfelt i Formel Vee. Roger gjør det bra på kvalifiseringen og kvaler inn som nummer 14 av 38 førere.
I løpet hang han og bra med frem til han måtte bryte på runde 11 med .......
Resultatliste kvalifisering:Falkenberg 5. august
Resultatliste løp:Falkenberg 5. august
Knutstorp.
Det gikk fort på Knutstorp denne helgen, og verken Stener eller Roger hang helt med i tetskikte. Det ble til slutt en 8. plass på Stenere og en 12. plass på Roger.
Resultatliste:Knutstorp 27. august
Karlskoga.
Dette ble en berg og dalbane helg!
Hele Europaeliten i Formel Vee var samlet på Karlskoga til det som var 1 av 6 løp VW-Pokalen et uoffisielt europamesterskap.
Kvalifiseringen gikk bra og Roger ble nummer 10 av totalt 32 startende. Og med tiende startspor og et bra tempo lovet det godt foran løpet.
Når starten går har han klart å sette bilen i tredje gir istedenfor første gir. Så han kommer ut som nummer 26.
Etter en forrykende oppkjøring igjennom feltet ender Roger til slutt som nummer 10. Han kjørt og godt under den gamle banerekord. Som forøvrig ble knust av de 4 første i fletet. Alle i sine Austro Vau Formel Vee biler med fabriksmotorer fra Volkswagen.
Günther Huber som og vant Nurburgring Grand Prix året før vant også her, men det var jevnt blandt de fire første. Det skilt kun 5 tideler i mål mellom Günther og Helmut Marko, og kun 4,4 sekunder ned til fjerde mann.
Formel 3.
Senere dette året får Roger prøve Formel 3 bilen til Rolf Grøndahl på Roskilde. Og det var nok med den ene testen, Roger var frelst og kjøpte bilen til Rolf.
RPB-en ble solgt til Stener Svartrud.
Romerike Motorklubb.
Dette er og året Roger starter Romerike Motorklubb og bygger en rallycrossbane rett ved Borgenbrua på Åkrene i Fetsund.
En morsom historie fra banen var da Arne Ingier kom å skulle prøvekjøre sin nye Rally Saab, og endte opp med å krasjet og rulle den da han skulle vise gutta hvordan man skulle kjøre.
1968
Bjerkebanen.
Roger stilte og opp i ett rallycrossløp dette året i en NSU. Der ble det en 5. plass i heat 1 og en 3. plass i heat 2 i klassen, Gruppe 1 850-1000 ccm.
Resultatliste:Bjerkebanen
Racingbuss.
Racingbuss var det ikke mange som hadde på denne tiden.
På våren før sesongstart fikk Roger høre at Prinsdal busselskap hadde busser som skulle kondemneres, så han ringt ut for å høre om dette stemte. Og ja da, det var faktisk en buss som skulle kondemneres nå i dag som de fikk stoppet. Så med prøveskilter under armen dro Roger ut å så på bussen. Og det ble kjøp!
Bussen ble kjørt til Lørenskog, og til en bensinstasjon rett ved avkjøringen til Ahus. Jack Stenslet, en venn av Roger, kjente de som drev verkstedet i kjelleren på bensinstasjon. Der fikk de stå å bygge om bussen fra en rutebussen til en racingbuss.
Det første de gjorde var å skjære av hele seksjonen med ståplasser bak. Inkludert ramma. Så var det å ta ut ruter og bygge plass til racerbilen, og lage en rampe for å få bilen ut og inn.
Cooper T76.
Denne sesong skulle by på en del utfordringer. Tidlig fant han ut at han satt i en utdatert bil med 10-15 hester mindre enn de beste i klassen, det ble og en del stang ut og motorhavarier som preget året.
Falkenberg.
Debutløpet i Formel 3 ble kjørt i Falkenberg.
Det var 20 Formel 3 biler til start, og Roger ble nummer 12. Allerede her merket han at Cooper’n ikke hang med de raskeste i feltet, og det lå an til å bli en sesong mer i midtfeltet.
Her er det en litt merkelig ting, for artikkelen stemmer ikke med resultatsiden. Så jeg mistenker resultatsiden for å være feil.
Resultatliste kval:Falkenberg 20. april
Resultatliste løp:Falkenberg 21. april
Knutstorp.
Helgen etter var det klart for løp i Knutstorp og her gikk det litt bedre. Han var fortsatt et stykke bak de beste, men det ble en hederlig 11. plass.
Resultatliste:Knutstorp 28. april
Roskilde.
Nå går det slag i slag og allerede helgen etter Knutstorp var det tid for løp på Roskilde. Og selv med en noe utdatert bil, ble det en bra løpshelg for Roger som ble 8 i begge heatene, og endte til slutt som nummer 9 når løpstidene var slått sammen.
Legg merke til sponsorjentene i videon som står bak gjerde i starten på langsiden. De har alle på seg klær med en bokstav hver som utgjør navnet på Rogers sponsor, BARDAHL.
Resultatliste:Roskilde 05. mai
Roskilde.
Og bare 3 uker etter bar det igjen avsted til Roskilde. Dette er tydligvis en bane han trives godt på for nok en gang ble det et bra resultat. Roger endte til slutt som nummer 9, igjen..
Resultatliste:Roskilde 25. mai
Anderstorp Raceway.
Da var det klart for åpningen av Anderstorp Raceway. Dessverre hadde Roger kjørt i stykker motoren, og måtte bli hjemme.
Djursland.
Roger hadde byttet bærelager i motoren, men hadde fått feil lager. Noe som førte til at når han starter motoren i hjemme før avreise så sprutet olja ut av påfyllingslokket. Så da var det over og ut. Ingen kjøring denne helgen heller.
Her ser man noen av konsekvenser av å være altmuligmann, og en altmuligmann som stort sett gjør ting han ikke har gjort før. Da er det uunngåelig at det noen ganger går litt galt.
Karlskoga.
2 uker senere var det klart for Kanonloppet på Karlskoga. Motoren var demontert og reparert. Roger kvalifiserte bra og hang greit med i finalen da han dessverre måtte bryte på runde 12 med ......
Resultatliste:Karlskoga 11. august
Roskilde.
Her ble det kun en 14, 15, og 16. plass i de 3 første heaten, og så er det ukjent hva som skjedde med Roger i heat 4.
Resultatliste:Roskilde 18. august
Knutstorp.
2 uker senere var det klart for storløp på Knutstorp Ring. Her gikk det dessverre ikke veien og Roger kvalifiserte seg ikke til finalen.
Resultatliste:Knutstorp 25. august
Dalsland.
På Dalslands Ring begynte det med en skikkelig avkjøring hvor det ene hjørne foran på bilen ble ødelagt. Med god hjelp av Jack Stenslet og et bilverksted ikke så langt unna fikk de sveiset bærearmen og bilen ble klar til løpet.
I løpet ble det til slutt en 11. plass på Roger. Reine Wisel vant foran Ulf Svensson, og Ronnie Peterson ble nummer 3.
Resultatliste:Dalsland 08. september
Roskilde.
Siste løpet for sesongen endte dessverre ikke så bra. Det ble en 20. plass i heat 1 og så måtte han bryte heat 2 med ......
Resultatliste:Roskilde 22. september
Det ble totalt 11 løp i 1968, med to 9. plasser, begge fra løp i Roskilde, som beste resultat.
Etter sesongen ble Cooper’n solgt til Arne Teig, som kjørt den i noen få løp i 1969 og 1970.
Cooper’n eies i dag av Vidar Holum og står i Bærum.
Dere kan lese mer om bilen her:Cooper F3 – Vidar Holum
Og her:Cooper Historie – Formel 3
Premiære på Grand Prix filmen i fra 1966 på Colusseum
Dette året hadde storfilmen Grand Prix i fra 1966 premiære på Colusseum kino i Oslo. Før filmen hadde Roger Formel 3 bilen sin utstilt foran scenen. Litt artig er det at i filmen så bruker man akkurat Formel 3 biler som man forsøker å få til å ligne på Formel 1. Så der var det en slående likhet.
Det står i Arbeiderbladet at det var før filmen The Great Race, men det stemmer ikke, så her må jornalisten ha bommet litt.
Sitat:
Det er ikke bare biler på lerretet på Colosseum i disse dager. I forbindelse med filmen The Big Race har man plassert Roger Hansens nye Formel III vogn foran scenen. Denne typen svarer til den samme som skuespillerne benyttet under opptak, disse hadde et annet karosseri for at de skulle virke som Formel I vogner. Her ser dere bilder/image0av Cooper F3 i Arbeiderbladet 21 feb. 1968 Kilde: Utklippsbøkene og spillkortet fra Oslo Kinomatografer på Byarkivet i Oslo.
1969
Ny bil, ny sesong, nye muligheter.
En Brabham BT21 ble kjøpt av Rolf Grøndahl etter at Cooper’n ble solgt, og Roger har store forventinger til sesongen.
Falkenberg.
På Falkenberg er det første gangen han kjører bilen og det tar litt tid å finne seg til rette i den.
Dette var og en av de største utfordringene på denne tiden. Siden det ikke fantes noen baner i Norge ble det umulig å få trent før løpene. Så de norske førerne fikk bare kjørt treningene som var før hvert løp.
Han var fortsatt et stykke bak de beste, men det kjentes ut som at potensialet var der, bare han klarer å ta det beste av bilen.
Det ble til slutt en 11. plass.
Resultatliste:Falkenberg 1969
Knutstorp.
Det gikk fort i tet i år. På Knutstorp ble litt bedre enn i Falkenberg, men det var fortsatt et stykke opp til gutta i teten.
Det ble til slutt en 10. plass.
Resultatliste:Knutstorp 1969
Karlskoga.
Her hang han bedre med på trening og kval.
Det skulle like vel ikke lykkes i løpet og på runde 15 måtte han bryte med tekniske problemer.
Resultatliste:Karlskoga 1969
Roskilde.
Så gikk turen til Roskilde, men der ble løpet kansellert på grunn av dårlig vær.
På vei hjem fikk han motorhavari på racingbussen. Den ene råden sto tvers igjennom blokka. Så den stoppet omtrent ved Varberg i Syd-Sverige.
Så var det å ta seg derfra og hjem. Først med buss til Gøteborg, og så med fly til Fornebu.
Vel hjemme i Norge var det bare å begynne å ordne med berging av bussen.
En Magirus lastebil ble lånt, og så gikk turen ned til Transportsentralen for å låne en tauestang og slanger til bremser og syring på bussen.
Deretter gikk turen ned til Syd-Sverige for å få hente bussen hjem.
Bussen ble slutt solgt til et bilopphoggerfirma som skulle bruke bussen som delelager.
Keimola.
The show must go on. Nå uten racingbussen bar det videre til neste løp. Keimola i Finland sto for tur, og en folkevogn pickup ble lastet opp med bil og verktøy, og så gikk første etappe av turen til Stockholm, og videre derfra med båt til Finland.
I Finaled gikk det fort og Roger hang ikke med i tempo til de beste, så det lå an til å bli en tøft helg.
I det ene heatet gikk det fra vondt til verre, da han ble påkjørt av Mats Bystrom og måtte bryte.
Og det verste av alt, det var bare en uke igjen til Monaco Grand Prix.
Resultatliste:Keimola 11.05.1969
På vei til Monaco.
Hva gjør han nå? Han hadde jo planlagt å kjøre direkte fra Finland til Monaco.
Formelbilen hadde fått skader på høyre side bak og gode råd var dyre. Hvordan skulle han få dette til?
Før fergen mellom Finland og Sverige gikk fra land gikk han opp til kaptein ombord. Han forklarte situasjonen og spurte om han kunne få låne verktedet ombord i båten på vei over. Og det fikk han. Han fikk kjørt inn litt tidligere enn de andre og fikk plass i nærheten av verkstedet der han skulle jobbe med bilen. Hele natten gikk, og bilen ble ferdig.
Med bilen reparert og tilbake på lasteplanet på pickupen var det bare å få i seg noe mat, få tatt seg en dusj, og sette kursen mot Monaco.
I Malmø møtte han sin far som skulle være med nedover.
Turen nedover gikk bra, de byttet på å kjøre og begynte å nærme seg Monaco.
Med bare 30 mil igjen begynte det å bråke noe forferdelig fra motoren i pickupen, og de stoppet langs veien på en grusa veiskulder.
Der måtte motoren ut av bilen for å få sjekket hva som var galt. Når motoren var ut og demontert, så de at det var rådelageret som hadde røket.
De husket at de akkurat hadde passert et bilverksted hvor det sto en bulka rød folkevogn utenfor. De bestemte seg for å gå ditt så fort det åpnet igjen, og spørre om de kunne få kjøpt motoren som sto i den.
Når verkstedet omsider åpnet går de bort og prøver å gjøre seg forstått uten å kunne et ord fransk. Dessverre så var ikke motoren i den rød folkevagna til salgs, da den skulle repareres. Så de måtte gå tomhendte tilbake til bilen.
Mens de står der og lurer på hva de skal gjøre nå, så kommer det en bil og stopper på andre siden av veien. Sjåføren sveiver ned ruta og spør de på norsk om de trenger hjelp. Dette var og ble den eneste nordmannen de møtte på hele turen, så snakk om flaks!
Han var en direktør i Gjensidige forsikring, og han snakket og fransk. Han sa at han akkurat hadde kjørt forbi en bensinstasjon med masse bilvrak utenfor, så han tok de med tilbake ditt. De fikk etter hvert tak i eieren og han fikk forklart problemet de sto med, og spurte om de hadde en folkevogn motor de kunne selge.
Inni en 2CV sto det 3 motorer deriblant en folkevognmotor. Selgeren skrøt motoren opp i skyene, men han visste ikke hvem han snakke med. Roger fikk fortalt han at det der var en 1958-modell med kun 30Hk.
De ble enig om en handel, og de fikk motoren for 250 franc. ca. 250 kroner den gangen.
Motoren ble levert ved pickupen, sammen med en garasjejekk.
Ikke så lenge etter sto de igjen ved bensinstasjonen og takket for låne av jekken og spurte pent om de kunne få vasket seg. Hvor på eieren, som akkurat hadde solgt de motoren, måtte bli med ut å se om det var den motoren han hadde solgt de som allerede sto i bilen. For et så raskt motorbytte hadde han ikke hørt om før.
Så med 30 late hestekrefter bar turen videre mot Monaco.
Monaco Grand Prix.
Vel parkert i Loews hotell svingen(før hotellet ble bygget var dette depotet til Formel 3). Så var det å få lastet ut Formel 3 bilen fra lasteplanet på folkevogna og konvertere det til en sove del.
I Monaco fortsatte dessverre problemene.
Om motoren hadde fått seg en smell i krasjen i Finland eller ikke, det vet han ikke, men allerede på den første treninga så deler den en pushrod-en seg og ødelegger kamakselen.
Ronnie tilbyr seg og gi han en av kammene sine, på betingelse av at mekanikerne hans får sette den inn.
Roger takker ja og går videre rundt i depotet for å høre om noen har en pushrod de kan selge. Han får til slutt tak i en, og monterer i sammen motoren igjen.
Med motoren delvis overhalt så var det klart for kvalifisering. Tro det eller ei, da skjer det igjen, etter bare 2 tellende runder ryker det en ny pushrod og denne gang ryker ikke kamakselen, men pushrod-en slår hull i blokka så vannet blander seg med olja. Og med det var den kvalifiseringen over.
Etter kvalifiseringen kommer Ronnie bort igjen og spør hva som skjedde. Når han så hører hva som har skjedd kommer han med følgende tilbud; Hvis tiden du har satt på de 2 rundene du fikk kjørt er bra nok til at du kvalifiserer deg til heatene, skal du få låne en motor av meg.
Dessverre så holdt ikke tiden til topp 40, det ble bare en 45. plass.
I ettertid er det lett å se at alle pushrod-ene skulle vært byttet da den første røyk
Resultatliste:Monaco Grand Prix 19.05.1969
Dette ble og Rogers siste løp for sesongen.
....Sett inn film/bilder fra Monaco......
Stirling Moss.
Her har Roger bilen utstilt på bilmessa i Njårdhallen som fikk ingen ringere enn Stirling Moss på besøk.
1970
Hva nå?
Med nytt mot sto han i garasjen og klargjorde Brabham-en for 1970 sesongen. Motoren hadde blitt sveiset på Kjeller og var satt inn igjen i bilen. Mens han står der er det noen som banker på garasjedøren.
Han lukker opp og ser at det er hans kone, Jorunn. Hun hadde bare et spørsmål: Hva gjør du?
Ja han svarte som det var, at han klargjorde bilen for sesongen, hvor på hun spør om han ikke husker hva hun hadde sagt tidligere den vinteren. Nei, det huska han ikke.
Da gjenfortalte hun det: Hvis du skal kjøre mer racerbil nå så må du flytte!
Og det ble med det, han flyttet ikke, og Monaco Grand Prix 1969 ble hans siste løp.
Brabham BT21
Bilen eies i dag av Bengt Lofthammar i fra Jönköping, og brukes i historic racing i Sverige
1979 - 1997
Per Roger.
Da sønnen Per Roger blir 16 får han tilbud av Roger om å begynne å kjøre gokart. Og dette blir billetten til Roger inn i igjen i motorsporten.
I perioden 1982 til 1986 blir Per Roger Norgesmester hele 4 ganger. Og han deltar i flere EM og VM, og kjører blant annet VM i 1980 sammen med Ayrton Senna.
RoHa Karting.
Roger hjelper mange førere til forskjellige titler igjennom sitt nye selskap ROHA Karting. I løpet av årene har han agenturer med mange forskjellige gokart merker, og på et tidspunkt en stor stall med fører.
André.
Rogers andre sønn begynner og å kjøre gokart. Han begynner enda tidligere enn Per Roger, som 11 åring i 1985. Aldersgrensen i Norge den gang var 14 år, så han og Roger emigrere til Sverige.
André kjører i Sverige til han er 16, og går rett inn på landslaget i gokart når han vender hjem igjen.
Roger følger han vider inn i Formelbil sporten, frem til han legger opp som 24 åring.
Tommy Rusta.
En annen kjent motorsportprofil som startet i «læra» hos Roger var Tommy Rusta, og her er hva han sa i et intervju for klikk.no:
Fem sentrale menn
Å se nærmere på Tommys karriere krever en biografi, så vi skal nøye oss med harelabben. Og vi kan like gjerne bruke de «fem store» i hans karriere som krok.
Roger Hansen fra Fetsund lærte den helt unge hakadølen alt han trengte å vite om gokart, og sto last og brast med Tommy i en periode som blant annet endte med et Norgescup-mesterskap i 1986.
Finn Dotsetsveen var svært sentral de første årene av Tommys mangeårige og suksessrike karriere innen rallycross, fra 1987 til og med 1991, helt frem til det vi kan kalle «Hellum-perioden». Han var manager, mekaniker, psykolog og skaffet sponsorer. Det var i disse årene Tommy Rustad ble et kjent navn for alle bilsportsinteresserte.
I 1993 var det altså Hellum Management og brødrene Nils og Harald Hellum som i en tiårsperiode ble et kraftsentrum i hakadølens liv, både gjennom aktiv sponsoring og ansettelse i brødrenes selskap. Brødrene, og da særlig avdøde Harald Hellum, sto last og brast med Tommy i mange år; ikke minst de spennende årene da han konverterte fra grus til asfalt, og kjørte serier som Formel Opel Lotus, Formel Renault, Formel 3, Formel Renault Spider, BTCC og STCC.
De siste aktive årene, fra 2013 til 2018, skulle det bli grus og rallycross igjen for Tommy, og da i teamet HTB Racing, med bergenseren Jørn Frode «Jøffe» Larsen som bakmann. Samarbeidet toppet seg med EM-tittel i rallycross i 2015.
Sitat hente fra: Tommy Rustad intervju (klikk.no – bak betalingsmur)